Om å stikke hodet i sanden!

I flere år har mange instanser, Forsvaret, DSB (Direktoratet for Sivilt Beredskap), helse- og justissektoren, m.fl. fokusert på og informert om at beredskap er noe som angår alle. Hva den enkelte selv kan gjøre og hva som gis av råd og pålegg til det offentlige Norge.

Det er særlig to viktige utredninger som kan nevnes. Det er Forsvarskommisjonen, med det fagmilitære rådet, og Totalberedskapskommisjonen.

Langtidsplanen for Forsvaret ble presentert i april i fjor hvor det var enstemmighet i Stortinget om hvordan vi skal planlegge Forsvaret vårt for de neste tolv årene. Forsvaret skal styrkes i alle grener, i alle ledd. 

Nylig ble Totalberedskapsmeldingen presentert. Den handler i hovedsak om hvordan det sivile samfunnet best kan forberede seg og organisere seg i grensesnittet og i tilfelle fred, krise og krig. Fra fredstidsscenarioer som naturkatastrofer til krig.

Sivil og militær side må ses i sammenheng. Et sivilt samfunn må stå imot sammensatte trusler og må som Forsvaret ha utholdenhet samt støtte opp under den militære innsatsen.

Som kjent er den viktigste oppgaven for en stat å sørge for innbyggernes sikkerhet og trygghet. Noe er overordnete føringer og oppgaver, som å sikre og stå imot samt bekjempe en ytre fiende. Det er også gitt råd om egenberedskap som å sørge for et lite lager av mat og vann.

Andre, men ikke mindre oppgaver tillegges den enkelte kommune. Det er i den sammenhengen jeg undrer meg over om flertallskonstellasjonen i Bjørnafjorden kommune ikke bare har lest, men også forstått den nylig fremlagte Totalberedskapsmeldingen. For å hjelpe de litt, skal jeg minne om noen av de viktigste punktene i den:

50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030. Likevel kan det se ut som at areal egnet som dyrkbart vedtas som byggeland. Jeg tenker da på golfbanen. Pinlig og uforståelig, særlig fra partier som liker å beskrive seg som forsvar- og beredskapspartier! Mat fra hele verden er blitt en selvfølge, men hva skal vi spise dersom grensene stenges? Joda, argentinsk biff er godt det, men når krisen/krigen er et faktum er det ikke bare å importere mat! I Norge dyrkes bygg, havre, rug og hvete.

De siste ti årene har kun 20 % av det kornet vi høster gått til menneskemat. Resten blir brukt som dyrefor. Norge hadde tidligere beredskapslagre for matkorn og mel. Fram til 1995 skulle de dekke behovet for å brødfø befolkningen i ett år. Deretter ble kravet senket til seks måneder. I 2003 vedtok Stortinget å avvikle det hele.

I 2019 avviste Solberg-regjeringen i statsbudsjettet å gjenopprette beredskapslager av korn fordi det ikke ble ansett som realistisk at forsyningslinjene ville avsperres. Det er brann midt i Europas matfat. Hva hvis grensene stenges og kysten blokkeres? Er vi klar for et kosthold basert på grøt, fisk og poteter? Borte er kaffe, te, sukker, appelsinjuice, ris, mais, olivenolje, osv..... eller hva med en god spansk rødvin?

Totalberedskapsmeldingen peker spesielt på at matsikkerheten må styrkes, gjennom økt selvforsyning, beredskapslagring av korn og et sterkt jordvern.

Det foreslås videre at Stortingesvedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998 oppheves, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Fra før er det lovebestemt at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes! Dette er ikke nevnt i budsjettet til Bjørnafjorden kommune for 2025.

Er bygging av tilfluktsrom med i planene for hotellet ved Oseana? Jeg forutsetter det, eller stikker byggekåte politikere nok en gang hodet i sanden? Har de samme politikerne tilstrekkelig situasjonsforståelse?

Det er alvor nå!