Likekjønnede må få gifte seg i heimkommunen

Vi kan ikke risikere at gifteklare par må ut av sin hjemmemenighet.

Resultatet av kirkevalget i september, viser at det går mot at en endelig skal få praktisere to syn på likekjønnet ekteskap i Den norske Kirke.

Flertallet vil sørge for at også prester som ønsker å vie likekjønnede, skal få anledning til det, ved å få utarbeidet en vigselsliturgi for dette. Kirkens øverste organ, Kirkemøtet, bestemte forrige gang de var samlet, at det skulle være to syn i kirken, så prestene som er imot vigsling av likekjønnede, skal få praktisere sitt syn som før.

Tidlig ute

Os og Fusaposten var imponerende tidlig ute med å undersøke hvordan mulighetene for homofile par til å få gifte seg i våre sokn, vil bli. Som forventet i disse to konservative menighetene, var det ikke mye å hente. Da får vi bare krysse fingrene/folde hendene for at Kirkemøtet forplikter menighetene til å skaffe kirkelig personell til å gjennomføre vielser av likekjønnede på en anstendig måte i våre kirker. Dersom dette ikke skjer, mener jeg at vi som er kirkemedlemmer, må engasjere oss til støtte for de som vil gifte seg. Vi kan ikke risikere at gifteklare par må ut av sin hjemmemenighet. For veldig mange betyr det mye å få feire bryllup i sine næromgivelser. Regelen er også slik, at velger du en annen kirke enn din hjemmekirke, må du betale flere tusen kroner for vielsen. Å forlange at paret må finne en annen kirke for å bli viet, vil dessuten være nedverdigende, nesten som å forlange at mobbeofre må skygge banen, mens mobberne får bli.

Aksjon

Jeg er altså klar til å starte en medlemsaksjon dersom det sokneprestene våre forespeiler vil skje. At prestene i Os er mer humane enn i Fusa, er det ikke kommet noen signaler på. Sokneprest Holmboe Askeland mener at liturgien vil være avgjørende for hennes valg, men det virker temmelig søkt. Hvilke avgjørende overraskelser ser hun for seg i liturgien? At homofile og lesbiske må ut av menighetene våre for å få giftet seg, kan vi ikke være bekjent av. Jeg har sett at det er flere i Os og Fusa som bryr seg om dette, og det er gledelig. Ikke minst hadde dåpsforeldrene i Fusa et engasjert leserinnlegg i uken som gikk. Det er håp for framtiden!

 

Liv Gullaksen Strømsvåg