Hvem lurer hvem i Klimadebatten?
I sitt svar til Sigbjørn Grønås 9. juli hevder Njål Eidhammer at vi blir indoktrinert av "nikkedukker" som fylgjer dei som styrer denne planeten. Åpenbart mener Eidhammer at han har bedre kilder enn FN, FN's Klimapanel og verdens ledere som møttes i Paris i desember.
Han om det, men heldigvis er det ikke mange som tror at FN, med sine faglige eksperter, går inn for å feilinformere verdens befolkning.
Da er det langt større grunn til å tro at den sterke petroleumslobbyen, med store økonomiske interesser i kull- olje- og gass- industrien, går inn for å feilinformere.
Artikkelen held fram under annonsen.
Med egen kortsiktige profitt som hovedmål, blir det ikke mye solidaritet med de som rammes av klimaendringene. Det gjelder både fremtidige generasjoner, og de som allerede i dag lider av ekstrem tørke, skogbranner og flom.
En liten kule
Hvorfor menneskeskapte klimaendringer akkurat nå? Her er noen enkle fakta: Den jorden vi lever på, en liten kule i et enormt og kaldt verdensrom, mottar hvert eneste minutt en enorm mengde varme-energi fra solen. Og om vi ikke skal fryse i hjel eller brenne opp, må vi selvfølgelig også sende fra oss, ut i verdensrommet, akkurat like mye varme som vi mottar.
Så enkelt! Litt mer komplisert blir det ved at den varmen vi sender fra oss er av en annen type enn den vi mottar. Fra solen får vi i hovedsak kortbølget energi, av typen lys, mens den varmen vi sender fra oss ut i verdensrommet er mer langbølget, som fra en svart ovn.
Så vet vi at forskjellige materialer og gasser har ulik evne til å slippe gjennom kortbølget og langbølget varme. Glass, for eksempel, slipper lettere gjennom kortbølget solvarme, enn mørk langbølget varme. Det drar vi nytte av i våre hus, og ikke minst i våre veksthus - drivhuseffekten.
Isolerende kappe
Også gassene i luften som omgir oss har ulike egenskaper mht å slippe gjennom varme. Det spesielle med karbondioksyd, CO2, er at den, i likhet med glass, slipper lettere gjennom kortbølget lys varme, enn langbølget mørk varme.
Gjennom millioner av år er det lagret enorme mengder karbon (kullstoff) i jordskorpen, i form av kull, olje og gass, og i nyere tid også som torv.
Sammen med oksygen er karbon hovedbestanddelen i CO2. Når vi så plutselig, i løpet av bare et par hundre år, slipper ut i atmosfæren store mengder av CO2, får jorden en slags isolerende kappe: Vi slipper ut mindre varme til verdensrommet enn det vi mottar fra solen, og temperaturen øker.
Og dette dokumenteres ved stadige verdensomspennende målinger.
Artikkelen held fram under annonsen.
Så får heller Njål Eidhammer fortsette å tro på sine konspirasjonsteorier.
Harald Smedal
Styremedlem
Besteforeldrenes
Klimaaksjon Hordaland