- Dette er noe av det hardeste eg har gjort

Dette skoleåret har sørenesingen Margaret Slettevold (17) klasserom om bord på seilskuten «Sørlandet». Turen går fra havn til havn jorda rundt. Nå er hun komt til Sri Lanka, og har sendt leserbrev, "fullspekka" med hendelser.

Hei min, kjære hjemby Os! Nå er vi kommet til Sri Lanka og jeg tenkte at det var på tide at dere fikk en oppdatering. Først av alt; Tankene jeg hadde før jeg reiste om hva dette skulle bli, var helt feil... Dette her er noe av det hardeste jeg noen gang har gjort!

Vi har ikke bare to timer vakt hver dag, men to timer nattevakt og to timer dagvakt, pluss en time vasking. Hvis du får noe som kalles "strike", må du jobbe enda en time ekstra. Vi jobber altså hardt fysisk i 5-6 timer hver dag. I tillegg til dette så har vi seks timer skole hver dag, totalt 10-12 timers dager med jobbing, skole og dekkjobb. Resten av tiden går med til soving og lekser.

Så ja, det er hardt, men vi kan jo ikke glemme hvor gøy det kan være også. Vi får unike opplevelser som ikke mange 17-åringer får, noe som jeg er evig takknemlig for. Og det rare er at du faktisk blir vandt med en hverdag som dette.

Hong Kong, Vietnam og Brunei

Så langt har vi vært i Hong Kong, Vietnam, Brunei, på Bali og Christmas Island. Hver av de var en unik opplevelse.

Vietnam var noe helt for seg selv. Her fikk vi tid til å utforske byen Ho Chi Minh City, som var helt fantastisk. Her fikk vi også ringe hjem for første gang. Det var rart.

Jeg hadde ikke mange forventninger til Brunei, men ble positivt overasket. Det var et veldig fint land. Jeg vet ikke med andre, men jeg har aldri trodd at det kunne være bra med diktatur. Det jeg lærte i Brunei var at det å ha en diktator, ikke nødvendigvis trenger å være en dårlig ting. De fleste jeg snakket med om styret i Brunei, var tilsynelatende veldig fornøyde, og glade for at de hadde sin Sultan. Det var en ny opplevelse for meg. Det var også en opplevelse og se Sultanens palass, det største palasset i verden.

Fantastisk mottakelse

Bali var helt fantastisk. Jeg nøt strendene og vannsporten i Bali, og det er garantert en plass jeg vil reise tilbake til. Det var også utrolig mange koselige folk der, noe som passer bra i et turistparadis.

Christmas Island var en veldig spesiell opplevelse! Det er en liten øy som hører til Australia, med rundt 2000 innbyggere. Vi ble møtt med åpne armer og ble fortalt at dette var første gang siden 1888 (!) at noe så stort hadde skjedd på øya. De kom om bord og danset for oss. Alle visste hvem vi var, og alle ønsket å bli kjent med oss og vise oss øya si. Vi ble kjørt rundt av lokale og fikk se den nydelige øya fra alle kanter. Det var unikt!

Nå nyter vi tiden i Sri Lanka, endelig med fast grunn under føttene! Og så nyter jeg sjansen til å ringe hjem til venner og familie. Det er utrolig deilig!

Tankene om hjemme

Vi startet året med 54 studenter, 51 av de norske. Vi hadde tre utenlandske, en fra Mexico, en fra USA og en fra Hong Kong. Uheldigvis ble tre elever sendt hjem i Vietnam etter brudd på reglene til skolen, to av de fra USA og en fra Mexico. Vi er nå 51 studenter igjen, med bare en som ikke er norsk, vår kjære venn fra Hong Kong, Nick.

Det er hardt når noen forlater båten fordi vi blir så utrolig nære hverandre om bord. Men nå begynner ting å stabilisere seg igjen, heldigvis.

Vi er klasser på 18 i hvert fag. Fagene våre er på universitetsnivå og vi må ha 60% riktig for bare å stå i fagene. Som dere sikkert skjønner, er det mange utfordringer, men det jeg tenker, er hvor mye lettere det blir å komme hjem etter å ha vært gjennom dette.

Det er flere ganger for dagen jeg tar meg selv i å tenke på hvordan det blir å komme hjem etter dette året. Det er ikke noe jeg ønsker å tenke på, fordi jeg ønsker å nyte det jeg har her nå. Men akkurat på dette tidspunktet er det uunngåelig i mitt tilfelle. Hver gang jeg og en annen står på det vi kaller "helm", altså ved "rattet", så har jeg en eller annen samtale med den andre personen om hva han/hun savner. Det er på en måte godt å tenke på også, fordi om bord på skipet så bor vi i en boble, og jeg glemmer av og til at det i det hele tatt finnes noe "der ute".

Oppe i mastene

Hvis noen lurer, så har jeg absolutt vært oppe i mastene, og det mange ganger! Jeg jobber der oppe hele tiden, og det er noe helt spesielt. Jeg har blitt vandt til det, men jeg var så gira første gangen, at jeg klatret helt opp til absolutt siste centimeter på den høyeste masten. Det å stå der oppe, med luften i håret og utsikten over havet er noe helt unikt, som jeg nyter hver eneste gang jeg er der oppe.

Vi har forskjellige gøye aktiviteter om bord også. Vi hadde en spektakulær seremoni når vi krysset ekvator første gang, der crewet om bord som allerede hadde krysset ekvator, hadde laget til en hel "dåp" for oss som ikke hadde krysset ekvator før.

Vi hadde også "Snowday" for bare et par dager siden, der lærerne tok over kjøkkentjenestene og kansellerte timene våre. Vi fikk derfor det som er mer vanlig i USA enn her, en skikkelig "snowday", i 28 plussgrader...

Dette var selvfølgelig veldig stort for oss som ellers jobber nesten døgnet rundt. Det var vår første fridag om bord. Begrepet "helg" finst nemlig ikke på dette skipet.

Sjøsyk hver dag

Når det kommer til sjøsyken, så tok jeg i alle fall feil. Jeg er en av tre studenter som er kjempe-, og da mener jeg kjempe, sjøsyk hver eneste gang vi drar fra havn, og hver gang bølgene blir litt større. Det er helt grusomt!

Vi får heller ikke lov til å droppe timer eller vakter, så vi må jobbe 10-12 timer hver dag uansett, og løpe frem og tilbake til spybøtten. En av dagene det stod på som verst, kom en av mannskapet med én god og én dårlig nyhet til meg. Den gode nyheten var at jeg ikke kom til å dø, og den dårlige nyheten var at jeg ikke kom til å dø... Det beskriver ganske mye egentlig.

Men alt i alt så har jeg det veldig bra. Det er noe nytt hver dag, og jeg lærer så mye hele tiden. Jeg setter også pris på så mye mer nå enn det jeg gjorde før, og jeg utvikler meg hele tiden. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg reiste på dette, og kommer til å sitte igjen med så mye når året er ferdig.

Men jeg savner alle hjemme så utrolig mye, og gleder meg allerede til å komme hjem til dere alle.

Store klemmer fra Margaret Slettevold på Sri Lanka

28.oktober 2016

Faktaboks:

Skuleåret om bord på «Sørlandet» er i regi av A+ World Academy. I tillegg til studiene innebærer dagene to timers hardt arbeid hele skuleåret, at sengen er en hengekøye og at det er få utsikter til privatliv om bord, bortsett fra på do...