Alt henger sammen med alt også i Fusa

Senterpartiet vil i kommende periode gå inn for at formannskapet igjen får ansvaret for å fokusere på området næringsutvikling og være ansvarlig for dette. Vi tror det er ett av flere viktige elementer for Fusas utvikling.

Svein Lang

Ordførarkandidat Sp

For mange kommer det kanskje som en overraskelse at Tyskland i løpet av de siste tyve år er blitt det førende landet i europeisk næringsutvikling - og ikke land som Frankrike og England. Men det er ingen tilfeldighet.

En av årsakene til at tysk næringsliv har hatt en enestående utvikling, er at Tyskland har mange små og mellomstore familiebedrifter, hvor eierne er sentrale utviklere av bedriften. Bedriftene er nært knyttet opp til den lokale banken, ofte en sparebank, som kjenner bedriftens behov og eiere. Eierne er forsiktige, men strategiske.

Og eierne er ikke fjerne kapitaleiere. Kapitalen er lokal. De er aktive eiere. Bedriftene er plassert i regioner, byer og tettsteder over hele Tyskland. Ofte ligger verdensledende, mellomstore bedrifter i små byer få har hørt om. Eierne har barn i samme skole som de ansatte, deltar i samme skolemusikk, skytterlag eller idrettslag, går sammen med de ansatte i den lokale «Bierstube» og deltar i de samme matfestivaler osv.

Det viktige er at eierne i hovedsak lar overskuddet gå tilbake til bedriften og bruker vesentlige midler for å utvikle lokalsamfunnet.

Likhetstrekk

Beskrivelsen av tysk næringsliv kunne nesten vært en beskrivelse av Fusa. Det er overraskende mange likhetstrekk mellom næringslivet i Tyskland og i Fusa. De fleste av våre bedrifter er familieaksjeselskaper, utviklet gjennom generasjoner. Mye av bedriftens produksjon eksporteres ut av kommunen, ut av regionen, og i noen tilfeller ut til et globalt marked. De møter med andre ord en tøff og hard konkurranse og utvikler seg som en konsekvens av dette. Som i Tyskland.

Samtidig ser vi at de lokale bedrifter som har valgt det regionale og lokale markedet systematisk vinner anbudskonkurranser og tar markedsandeler. Flere av Fusas bedrifter er leverandører til de som er aktive på det nasjonale plan. Det er få konkurser i Fusa.

Stein på stein, tre på tre, laks på laks. Ingenting kommer gratis, ingen snarveier.

I alle deler av kommunen er det bedrifter som har brukt år på å komme dit de er i dag.

For at en kommune skal lykkes med sine næringslivssatsinger er infrastruktur som veier og fiberløsninger til IT avgjørende. Innføring av fiber er en brukersuksess i Fusa.

Tyssetunellen gir Fusa muligheter for å lykkes med ytterligere satsing. Ordfører Hans Vindenes spilte en betydelig rolle for at den finansielle kabalen lyktes for bygging av tunellen. Antagelig er det arbeidet en av de viktigste merkesteinene som vil stå igjen etter hans ordførertid.

Utfordringer

I Os blir utbyggingen av motorveien til Fana samt satsingen i Endelausmarka viktig for næringslivet.

Fusa har nå få år på seg for å utvikle en strategi slik at vi kan konkurrere med Os og Arna om næringsarealer og arbeidskraft. Fusa har i dag ingen aktiv næringslivsplan, men arealplanen som nå er ute til høring ivaretar en del av oppgaven.

Tett samhandling mellom næringsliv og kommuneorganisasjoner er avgjørende for å lykkes med lokal utvikling. Det handler om å forankre næringsutvikling i langsiktige planer for lokal samfunnsutvikling.

Fusa-politikerne har vært dyktige til å trekke inn Fusa Kraftlag og Frank Mohn Fusa til forskuttering til større infrastruktur-prosjekter. Dette skaper attraktive lokalsamfunn. LivOGLyst-programmet som også ble gjennomført i Fusa var et glimrende innspill til rullering av kommuneplanene. Utfordringen er at når prosjektene er ferdige, er det ingen instans som har ansvaret for å trekke arbeidet og erfaringene videre.

Senterpartiet vil i kommende periode gå inn for at formannskapet igjen får ansvaret for å fokusere på området næringsutvikling og være ansvarlig for dette. Vi tror det er ett av flere viktige elementer for Fusas utvikling.

Undersøkelser viser et stort sprik mellom hvordan kommuneorganisasjonen oppfatter næringslivets behov (82% av rådmenn mener de forstår næringslivet godt), og hvordan næringslivet ser på det samme (15% av næringslivsledere mener at kommuneorganisasjonen har en god forståelse).

Det er også interessant å merke seg at bare 20% av næringslivsledere mener kommunenes reguleringsplaner er godt tilpasset næringslivets behov, mens 70% av de kommunale lederne mener dette er godt ivaretatt.

Om disse tallene også gjelder Fusa skal være usagt.

Det ser ut som om de distriktskommuner som har suksess med næringslivsutvikling er de som fokuserer på samhandling mellom kommunal sektor og næringsliv. Men resultatene skapes av den enkelte. God næringsutvikling er i stor grad betinget av enkeltpersoners egenskaper, arbeidsform og handlekraft.

I Fusa er det én næringssektor som har satt samhandling i system også lokalt, og det er Fusa Bondelag, både hva gjelder arealplanleggingsarbeidet og krav til ordførerkandidatene i forbindelse med årets valg. Fusa Næringslivslag gjør det samme gjennom medlemsmøter, men har i sin form ingen forpliktende mandat fra medlemmene til kommunen.

Lett å kommunisere

Fusa er en liten kommune. Det er lett å kommunisere med administrasjonen. Min erfaring som leder for byggingen av barnehagehuset i Strandvik og nå som leder for byggingen av ny butikk i krinsen, forteller at kommuneadministrasjonen vil bidra når den blir spurt. Utfordringen er å sette de gode erfaringene i system.

Et attraktivt næringsliv skaper nye arbeidsplasser som kan gi tilflytting til Fusa. Og er det noe Fusa trenger er det flere mennesker, særlig unge kompetente mennesker som er med på å utvikle Fusa videre. En god tilvekst av unge mennesker kommer som et resultat av et attraktivt næringsliv som tilbyr nye arbeidsplasser. Helst spennene kompetansearbeidsplasser. Gjennom det skapes det også behov for kommunale tjenester. Næringslivsutvikling er en viktig nøkkel til samfunnsutvikling.