Hva er logikken i å legge ned skoler når kommunen har ambisjoner om å vokse?

Hvem gidder å flytte til en kommune – og særlig til utkantene i kommunen – når et av de viktigste tjenestetilbudene for unge familier skjæres ned?

Jeg ser at kommunedirektøren foreslår å legge ned flere skoler for å oppnå en årlig besparelse på åtte millioner kroner. Her tillater jeg meg å komme med følgende innspill til våre politikere:

1. Er vi helt sikker på at absolutt alle følgekostnader er medtatt i administrasjonen sitt regnestykke – f.eks. transport, tilpassing av bygninger for større elevtall, langsiktig verdifall på skolebygninger som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, etc.?

Og hva koster det å kvitte seg med et eventuelt overskudd på antall lærere og rektorer i aktuelle skoler som nedlegges? Å alene bare flytte elever fra en skole til klasser i en annen skole, gir jo i seg selv liten innsparing, eller?

2. Det er kanskje også en logisk brist i saken i og med at kommunen ellers budsjetterer med befolkningsvekst i årene fremover? Befolkningsvekst vil nødvendigvis måtte komme gjennom tilflytting av unge familier som fremover har behov for skoleplass for sine barn. Og det betyr vel at kommunen i løpet av oversiktlig tid, igjen vil få behov for utvidet skolekapasitet, eller?

Med andre ord – det å ha en liten «buffer» i kapasitet på skolene, og satse på kvalitet fremfor kroner og øre, synes for meg å være fornuftig. Tross alt – vårt samfunn sin fremtid bygges først og fremst gjennom det vi klarer å få til i skolene.

3. Øket folketall betyr også høyere løpende tilskudd av overføringer i driftstilskuddet til kommunen fra sentralt hold, og derigjennom bedre driftsøkonomi. Men hvem gidder å flytte til en kommune – og særlig til utkantene i kommunen – når et av de viktigste tjenestetilbudene for unge familier skjæres ned fordi kommunen vil spare penger? Dette er et dårlig signal til potensielle innflyttere, tror jeg.

4. Alternativt kan åtte millioner kroner i kommunebudsjettet lett hentes andre steder – f.eks. med å redusere 10 stillinger i administrasjonen. Begynn gjerne med å kutte i lønnen til kommunedirektøren. Det er ingen grunn til at Bjørnafjorden skal ha den best betalte kommunedirektøren i kommune-Norge.

Dessverre høres det ofte fra innbyggere og næringsdrivende at kommunen de siste årene er blitt mer krevende å kommunisere med, og at administrasjonen kanskje er mer opptatt av seg selv - og sitt eget byråkrati - fremfor å være til stede for å imøtekomme innbyggerne og det lokale næringslivet sine behov i forhold til det å skape resultater i det gode fellesskapet.

Tenk litt på det!

Eirik Neverdal