Heller enn å legge traseen i «urørt» natur, bør man gå korteste vei

Det er hevet over enhver tvil at en gang- og sykkelvei gjennom området vil forringe området kraftig.

Norges Miljøvernforbund (NMF) frarår på det sterkeste at man bygger ut vestsiden av Vinddalsvatnet med den planlagte gang- og sykkelstien fra Lyseparken til Søfteland.

Argumentene mot å etablere sykkelstien er mange, og vi vil hevde at den gjennomførte Konsekvensutredningen for naturmangfold (rapport 36 fra Biota Naturkompetanse) tar for seg de viktigste punktene når det kommer til naturmangfold.

Det er vår klare oppfatning at rapporten alene bør være nok til at Bjørnefjorden kommune forkaster den foreslåtte traseen og heller velger en trase som ikke gir nedbygging av mer «urørt» natur.

Det er verdt å merke seg at det viktigste momentet når det kommer til naturverdiene, ikke er alle de forskjellige enkeltområdene rapporten peker på isolert, men den samlede effekten og veiens funksjon som barriere og brudd av det sammenhengene naturområdet langs vannet.

Nedbygging av natur er, blant mange andre trusler, den desidert viktigste årsaken til at svært mange dyre-, plante- og fuglearter sliter, og stadig flere arter havner på den mye omtalte rødlisten.

Tap av leveområde er hovedårsaken til tilbakegangen for en rekke arter og naturtapet blir stadig større, dag for dag.

Så godt som alle kommuner i Norge lider under bare 'litt her og litt der-mentaliteten' uten at noen virker å evne å se at naturområdene, viltkorridorene og leveområdene til en lang rekke arter, sakte, men sikkert forsvinner.

For Bjørnafjorden kommunes del har de siste tiårene vært preget av intensiv nedbygging av natur, og man har ofret store naturområder for å tilrettelegge for boliger, industri, veier og infrastruktur.

Noen av inngrepene har vært tvingende nødvendige, mens andre har vært av heller tvilsom karakter.

I en tid hvor stadig flere kommuner erklærer naturkrise, er det på høy tid at også Bjørnafjorden kommune tar alvoret inn over seg og begynner å sette bremsene på.

Kommunen har i høyeste grad ofret nok natur, og tiden har kommet for å sette naturen først, og heller tilpasse seg naturens behov, snarere enn å bygge ned alt som kommer i veien for mer og mindre viktige planer og ideer.

Når det kommer til det konkrete rutevalget, vil vi på det sterkeste anmode om at kommunen forkaster traseen som går på vestsiden av Vinddalsvatnet og lar vestsiden fortsatt ligge «urørt» for å bevare naturverdiene som er der samt opprettholde sin økologiske funksjon.

Det er hevet over enhver tvil at en gang- og sykkelvei gjennom området vil forringe området kraftig.

Heller enn å legge traseen i «urørt» natur bør man gå korteste vei fra Lyseparken og knytte seg på allerede eksisterende gang- og sykkelvei langs gamle E39.

Går man «rett østover» fra Lyseparken til Os vannbehandlingsanlegg og deretter korteste vei til Byvegen, oppnår man en rekke fordeler.

Ikke bare sparer man et viktig naturområde og unngår å komme i konflikt med vernebestemmelsene i Oselvvasdraget, man sparer også store kostnader knyttet til å bryte nytt land og bygge helt nytt.

Gang- og sykkelveien langs E39 er allerede oppgradert, og kan brukes umiddelbart. Traseen vi foreslår er riktignok noen hundre meter lengre enn snarveien langs Vinddalsvatnet, men forskjellen og tidsbesparelsen forsvarer på ingen måte de store naturinngrepene traseen langs Vinddalsvatnet medfører.

De ekstra meterne vil heller ikke være avgjørende for hvorvidt folk velger sykkelen, bilen eller buss som fremkomstmiddel.

Det er også verdt å merke seg at det tidlig i prosessen med å planlegge den nye traseen for E39, ble poengtert at det var problematisk å legge tunellen opp i dagen ved det som i dag er Lyseparken, da området hadde naturverdier som var verdt å beskytte.

Når man allikevel endte med å «lufte» E39 der, var man veldig tydelige på at det ikke skulle medføre en storstilt nedbygging i området og at man ikke skulle dele opp terrenget med veier, bebyggelse og store inngrep utover det nødvendige.

En gang- og sykkelvei tvers gjennom naturområdet ned til og langs Vinddalsvatnet, er nettopp dette, og bør definitivt unngåes.

NMF vil med dette på det sterkeste fraråde Bjørnafjorden kommune å gjennomføre planene som beskrevet og foreslår å bevare naturområdet langs Vindalsvatnet og heller velge en kortere, billigere og mer miljøvennlig løsning møt øst og kortest mulig «ny» trase.

Ruben Mjelde Oddekalv

Leder

Norges Miljøvernforbund