Forebyggende arbeid lønner seg

Den veien Bjørnafjorden kommune kan se ut til å gå nå, er baklengs inn i framtida.

Etter på ha arbeidet som helsearbeider og leder innen det rehabiliterende og forebyggende arbeidet hele min yrkeskarriere, er det nå svært skuffende, overraskende og veldig trist å se hvordan Bjørnafjorden kommune har startet nedbygging av særlig det forebyggende helsearbeidet.

De siste årene har en brukt utrykket å få brukerne av tjenestene i kommunen lenger ned i «omsorgs-trappen». Det vil si å starte med å gi tilbud om de forebyggende tjenesten, de tjenestene som koster minst.

I Bjørnafjorden er det nå forslått å kutte sykehjemsplasser og bemanne ned i hjemmetjenesten og samtidig kutte i de forebyggende tjenestene som ligger nederst i omsorgstrappen.

Bjørnafjorden kommune har satset på det forebyggende arbeidet noen få år, og en har kunnet se konturene av at det virker. Kompetansemiljø ble bygget og samlokalisert, og samarbeid på tvers innad og utenfor kommunen, gikk opp nye veger. En så stadig økende etterspørsel etter tjenestene fra fastleger, andre tjenester og fra tilsette i kommunen.

Med tjenester som allerede er kuttet (kols-, kreft-, diabetes- og trygghets-sykepleier) og de nye tjenestene som er foreslått kuttet (kreftkoordinator, frisklivstjenester og tilbud om trening i varmtvannsbasseng), vil en mangle tjenester nederst i «omsorgstrappen» med den følge at svært mange personer med ulike helseutfordringer og funksjonsnedsettelser vil mangle tilbud de kommende årene. De vil få dårligere funksjonsevne og livskvalitet.

Flere blir sykemeldte og presset på behandlingsapparatet som fastleger, fysikalske institutt, rehabiliteringsinstitusjoner, korttidsplasser på sykehjem, hjemmesykepleie, sykehjemsplasser, vil øke.

Aldri før har det vært skrevet, forsket og argumentert mer for å satse på det forebyggende helsearbeidet. Det store tallet eldre kombinert med mangel på helsearbeidere, som begge deler vil øke de neste tiårene, gjør det absolutt helt nødvendig å satse mer på dette området.

Den veien Bjørnafjorden kommune kan se ut til å gå nå, er baklengs inn i framtida. Mitt håp er likevel at det finnes mange politikere som våger tenke om igjen, våger å gjøre noe annet enn det de sa i valgkampen knytt til eiendomsskatt, og som tenker strategisk langsiktig med hensyn til det forebyggende arbeidet.

Lykkelig og svakt optimistisk pensjonist.

Anne Kristin Skagseth