Språkskifte blant nynorskelevene i Bjørnafjorden kommune: — En mur av uvilje
Vi har vært i kontakt med en rekke foreldre og elever som har ønsket bokmål, men som har møtt en mur av uvilje og trenering både fra skolens og kommunens side.
Grunnskolens språkstatistikk for 2022/2023 viste at bare vel sju prosent av elevene i Bjørnafjorden hadde bokmål som opplæringsmålform. En nedgang i andel bokmålselever, er noe vi har sett i de senere år.
Bjørnafjorden skiller seg sterkt fra andre randsonekommuner rundt Bergen. I Alver er bokmålsandelen 26 prosent, i Øygarden 54 prosent og i Askøy hele 98 prosent.
Artikkelen held fram under annonsen.
Bokmålsforbundet har fulgt språksituasjonen i området i en årrekke, og er ikke forbauset over situasjonen. Vi har vært i kontakt med en rekke foreldre og elever som har ønsket bokmål, men som har møtt en mur av uvilje og trenering både fra skolens og kommunens side.
Til slutt går de lei og gir opp.
Tvunget til nynorsk
I siste nummer av Norsk Tidend, nr. 3/2023 (medlemsblad for Noregs Mållag), har bladet en større reportasje fra Borgafjellet skule. Rektor Gunnhild Astrup Hansen sier følgende: «Ja, det er nokre foreldre som ynskjer bokmål for elevane sine, særleg dei som har flytta til kommunen frå til dømes Bergen. Dette slår eg konsekvent ned på. Eg rår dei heller til å halde fram på det språket undervisninga vil gå føre på».
Mange foreldre i kommunen kjenner seg igjen i den slags holdninger fra skolens side.
Målfolket i kommunen kaller bokmålsnedgangen en suksess, men det er en kortvarig suksess. Når elevene selv kan velge målform, dvs. på ungdomstrinnet og på videregående, skjer det noe som kan få nynorskaktivistene til å miste nattesøvnen.
Mens bokmålsprosenten på barnetrinnet (1-7) er helt nede i 2,4 prosent så stiger den til hele 17,5 prosent på ungdomstrinnet. Det store språkskiftet skjer imidlertid på videregåendetrinnet. Der fosser formelig bokmålet frem.
I følge Forsvarets språkstatistikk for valgt målform ved sesjon for 2022, som omfatter hele årskullet, menn og kvinner født 2005, så valgte hele 85 prosent bokmål. Dette gjør Bjørnafjorden til den kommunen i landet med størst språkskifte blant nynorskelever.
Kommunen kommer her mer på linje med andre randsonekommuner rundt Bergen. Alver har 87 prosent bokmål, Øygarden 90 prosent, og Askøy hele 99 prosent bokmål.
Artikkelen held fram under annonsen.
Det finnes en rekke undersøkelser om språkskifte fra nynorsk til bokmål. De elever som skifter målform grunngir dette med at bokmål er lettere, det er det de ser mest rundt seg, og som de får mest bruk for senere i livet. Mange av konvertittene oppgir også at de ble tvunget til nynorsk på barnetrinnet. Dette gjelder særlig i Bjørnafjorden kommune.
Foreldrenes valg
Det er gammel lærdom at tvang fører til motvilje (mot nynorsk), men det har nynorskaktivistene aldri forstått.
Allerede i august begynner et nytt skoleår. Bokmålsforbundet har i mange år assistert foreldre og elever som ønsker bokmål.
Det er i utgangspunktet foreldrene som velger målform for sine barn. I henhold til Opplæringsloven plikter kommunen å opprette egen bokmålsgruppe på nynorskskoler, dersom minst 10 elever på samme års-trinn ønsker bokmål. Elevene kan komme fra alle «skolekretser» i kommunen.
Det burde være unødvendig å opplyse om at Opplæringsloven gjelder også i Bjørnafjorden kommune.
Det blir stadig færre nynorskbrukere her i landet, særlig blant den yngre del av befolkningen.
Ifølge språkstatistikk fra landets 10 universiteter i 2021, så var det i snitt bare 2,82 prosent av studentene som valgte nynorsk. Selv ved Universitetet i Bergen, som målfolk ynder å kalle «nynorskuniversitetet», var det kun 7,59 prosent som valgte nynorsk.
Det brenner et blått lys for nynorsk.
Artikkelen held fram under annonsen.
For Bokmålsforbundet
Arve Waage
Viseformann og pensjonert advokat
