Bak Holocaust: Man sier «Aldri mer!». Samtidig ser vi en sterkt økende antisemittisme i hele verden

Tirsdag ble Holocaustdagen - slutten på utryddelsesleirene Auschwitz- Birkenau for 75 år siden -markert. Det ble avholdt taler. Man sier ”Aldri mer!”. Samtidig ser vi en sterkt økende antisemittisme i hele verden.

Frankrike tømmes for jøder etter økende antall dødelige terrorangrep de siste årene. Også i USA ser man endringer. Bare under Hanukka -uken i desember meldes det om 5 angrep mot jøder i New York. Selv ikke i Oslo føler jøder seg trygge.

For å beskrive det generelle jødehatet før krigen, kan man gå tilbake til 1880-tallet da voldsomme pogromer fant sted i Tsar-Russland. Men man kan også gå et par tusen år tilbake, minst. Det vil føre for langt. Generelt var jøden alltid forfulgt i Europa, noe vi kjenner fra vår egen opprinnelige grunnlov. Alltid forsøkte noen jøder å komme tilbake til løftes-landet, Israel.

En britisk rapport derfra fra 1859 sier at den muslimske befolkningen er i ferd med å dø ut. Historikere sier i sum: Landet ”Palestina” er ”tomt”, ”taust”, ”lagt øde” og ”i ruiner”. Flertallet i flere byer, særlig Jerusalem, var jøder. Forholdene i Russland førte til at grupper av jøder flyttet inn og startet jordbruk og handel. Med dem kom arbeid og innflytting av arabiske grupper.

Etter den første verdenskrigen, som førte til oppløsning av Det Ottomanske riket, fikk jødene løfte på landet, grunnet betydelig innsats på de alliertes side, og som et semittisk folk med historiske røtter og rettigheter (Balfour-erklæringen, San Remo-avtalen, folkerettstraktaten i Folkeforbundet).

Den andre store semittiske gruppen, arabere, dannet Saudi-Arabia, Syria, Libanon, Irak og etter hvert også Jordan (77% av Palestina).

Britene fikk mandatforvaltningen av Palestina. I mandatet lå en plikt til å legge til rette for innvandring av jøder, slik at landet ble befolket, dyrket og modernisert. Det finnes stor dokumentasjon på at dette ble motarbeidet av mandatadministrasjonen, som la en rekke hindringer i veien for jødisk innvandring. Man ville beholde et lite befolket og lite utviklet område som et brohode mot koloniene i øst. Man satte klare begrensninger på jødisk immigrasjon, men oppmuntret arabisk innvandring.

Prisen på jord var syvdoblet for jøder. Jøder ble mer og mer desperate i et tøffere Europa, og innvandringen økte på tross av, ikke på grunn av engelskmennene. Utbygging av bedrifter, fabrikker, institusjoner, og jordbruk, økte også behovet for arbeidskraft. Robert Kennedy bekrefter i 1948 at ca 500.000 arabere kom til landet mellom 1932 og 1944 (The Boston Post juni 1948).

Jødene ble pålagt skyhøye skatter, og betalte ågerpriser for varer. Et eksempel er sitrusproduksjonen, som var det viktigste eksportproduktet. Den fikk høyest skatt i verden på den tiden, noe som vanskeliggjorde konkurransen med Spania og Italia. Man oppmuntret endog til angrep mot jøder, som fant sted i 1929 og 1935. Verst var det i Hebron i 1929 da 69 jøder, også små barn, ble drept og flere hundre lemlestet, uten at myndighetene grep inn. Innreisenekten ble brutalt håndhevet. Til og med i 1939 ble jødiske båtflyktninger avvist av britene og sendt tilbake til et Europa i brann.

I Evian, Frankrike, ble det i juli 1938 avholdt et internasjonalt møte. Man skulle diskutere innvandringskvoter for flere hundre tusen jødiske flyktninger som forsøkte å komme seg ut av Tyskland. Av 32 land var det bare Den Dominikanske Republikk som var villig til å ta imot jøder. Storbritannia nektet å lette på restriksjonene mot jødisk immigrasjon til Palestina. Hele vesten, inkludert USA, Canada, New Zealand, Australia og Sør-Afrika, var på denne måten med å støtte Hitlers ”endelige løsning”. Også i Norge bør vi se skamfullt ned. ”Den største forbrytelsen” av Marte Michelet bekrefter dette til fulle.

Men i dag fortsetter jødehatet. I dag heter det hat mot Israel, noe den ufattelige skjeve fremstillingen av Israel i norske medier, med NTB som ledende, forteller. Israel har en stående krigserklæring fra en samlet arabisk verden mot seg, og trussel om å bli utslettet av minst tre store terrormilitser, som i tillegg viser det med gjentatte angrep. Likevel blir Israel ofte fremstilt som den aggressive part. Arabiske nasjoner leder FN i en heksejakt på Israel.

Man har endog opprettet en egen stat, og kalt den Palestina, bestående av arabere. Den har aldri eksistert, men har fått et eget kart som ble vist i Os & Fusa posten 3. januar i år i et innlegg av Åse Vaksinen Sælensminde. Et riktigere kart vil vises under.

Per Torgeir Nilsen

(Kilder: ”Voldtekten av Palestina” av William Ziff, utgitt i 1939, ” Fra uminnelige tider” av NY journalisten Joan Peters, ” Israels land etter internasjonal lov” av Bjørn Hildrum, andre bøker og personlige kontakter).

P.S. Dødsmarsjen. Før russerne kom til Auschwitz i 1945, drev tyskerne fangene ut på en 8 mils marsj. Av 60.000 døde over halvparten på veien. 5 norske jøder kom fram til Buchenwald. Her ble de norske og danske fangene etter hvert hentet hjem av ”de hvite busser”. Men de norske jødene måtte stå igjen. D.S