Ferjefri fremtid

Selvsagt har de rett, de som mener at ferjefri E39 må bygges i et fremtidsperspektiv. Men fremtiden går på skinner og ikke i 110 kmt over asfalterte fjorder, uten støydemping, uten hensyn til natur, med færrest mulige påkjørselsmuligheter og megadyre gigantbroer, skriver Glenn Erik Haugland.

LESARBREV: Problemene tårner seg opp for ferjefri E39. Prosjektet er i ferd med å vokse regjeringen over hodet med skyhøye kalkyler og et eksosmørkt miljøperspektiv. Og verre skal det bli. Mange på Vestlandet føler seg nå sviktet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som hovmodig bestilte planutredningen av Hordfast uten nødvendig kvalitetsikring og blikk for de utfordinger en kryssing av Bjørnafjorden innbærer.

Forhastet og blind handlekraft går dårlig i hop med kompliserte samferdselsprosjekter.

Det er liten tvil om at Vestlandet trenger en ferjfri forbindelse som styrker næringslivet, spørsmålet er hvor stor del og hvilke deler av næringslivet prosjektet skal tjene? Den hurtigste veien mellom Leirvik og Sandsli vil selvsagt tjene enkelte oljerelaterte næringer med baser i nettopp Stord og Bergen Sør, men er det fremsynt?

Intercity-forbindelse

Næringslivet på Vestlandet er preget av flere, sterke næringsmiljøer. Det maritime miljøet på Austevoll, Frank Mohn i Fusa, mediamiljøet i Bergen er noen av disse. I stedet for en hurtig vei uten påkjørselsmuligheter, trenger vi vei og togforbindelser som kan sikre utvikling i fortettede småbyer slik det nå planlegges langs nye E16/Vossabanen. I stedet for en enkel fartstrekning i bein linje sør-nord, trenger Vestlandet flere gode forbindelser.

Da bestillingen fra Solvik-Olsen ble gjort om å utrede midtre trasé, valgte regjeringen samtidig bort det som kunne ha gitt prosjektet den støtten den i dag er i ferd med å miste. En bro over Bjørnafjorden utelukker parallel togforbindelse.

Fremtiden er CO2-nøytral og består av sterke, miljø- og naturvennlige tettsteder bygd opp rundt stasjoner på en Intercity-forbindelse på Vestlandet. Fremtidens varetransport langs kysten må være skinnegående eller med skip, godsvogn hører fortiden til. For å kunne imøtekomme fremtidens forventede folkevekst trengs det i tillegg tomter. De finnes ikke midt i Bjørnafjorden.

Legg vekk prestisjen

En ferjefri E39 for fremtiden bør heller bygges over Fusa og Tysnes til Stord. Det bør bygges en parallell tog- og veitrasé som ikke trenger å være 4-felt i og med at godtransporten og mye av passasjertrafikken vil kunne gå på skinner. En trasé som denne vil lett kunne kobles opp mot den nye Øst-Vest-forbindelsen over Haukeli (Hordaland-diagonalen) og kanskje til og med løse et problem som Bergen nå sliter med: Plassering av ny godsterminal. Inne i Fusa- eller Samnangerfjorden er det rikelig med plass til både ny godsterminal, til og med i kombinasjon med en ny godshavn.

Det er tid til å legge av seg prestisjen og dyrke frem de beste løsningene. Overalt vinner skinnegående transport frem. Suksessen med Bybanen i Bergen, Flytoget og lyntoget mellom Oslo og Stockhom er bare noen eksempler på det.

Glenn Erik Haugland

Komponist og kommunestyrerepresentant for Os Venstre