Skolekrigen i Fusa

- Hvorfor denne aggresjonen, spør Ulf Lie som er forundra over konflikten mellom Fusa-bygdene i skulesaka.

LESARBREV: Nå har jeg bodd i Fusa i ett år og har engasjert med i et mangfoldig frivilligmiljø. Jeg er imponert over hvor mange som engasjerer seg for sine medmennesker. Det ser ut til at Fusa vil komme til å doble antall mottatte flyktninger til neste år, så her blir det behov for mange engasjerte mennesker.

Bygd mot bygd

Desto mer overrasket er jeg blitt over hvordan bygd står mot bygd i spørsmålet om nedlegging av skoler i kommunen. Eikelandsosen vil tydeligvis ha alle elever dit, Holdhus melder pengemangel, Fusa vil bygge ut skolen, Vinnes med sin privatskole med litt for få elever vil ha fellesskolen dit, Strandvik vil gjerne bevare sin skole og regner med øket tilflytting. Og så sloss man i «Os og Fusaposten» godt støttet opp av den lokale journalisten Kvamme.

Så spør jeg folk her hvorfor denne aggresjonen. Svaret jeg får henviser til historien langt tilbake i tiden og den nåværende partistrukturen som later til å være delt etter bygdetilhørigheten. Men at motsetningen nå har manifestert seg i en skolekamp synes åpenbar.

- Synd

Jeg har lest Agenda Kaupang-rapporten som ble bestilt av Fusa for å vurdere skolestrukturen i kommunen og som munner ut i fire valgmuligheter for nedlegging og hva alternativene kan føre til av innsparing for kommunen. For det er den totale budsjettsituasjonen som er bakgrunnen for at bygdemotsetningene har slått ut i full blomst og fordi denne har kommet til utelukkende å dreie seg om skoler. Det er synd, for det finnes også andre muligheter for innsparing.

Det synes også klart at samarbeidet om flertallet i kommunestyret mellom Ap og Frp i ikke liten grad er basert på enighet om skolenedleggelser oppnådd midt i valginnspurten.

Når det gjelder rapporten som har gitt nytt liv til skoledebatten, så kan man nok stille mange spørsmålstegn ved både at man har funnet landsstatistikk som relevant for Fusa som går i null på inn- og utflytting og usikkerheten ved de økonomiske kalkylene. Det er også usikkert hvor mye flere flyktninger til kommunen vil bidra, påfulgt av familiegjenforeninger.

Felle en tåre

Uansett er jeg forbauset over aggresjonen mellom bygdene. Fusa er jo ikke Norges største kommune med sine 4.000 innbyggere, selv om de bor spredt i avgrensede bygder. Det tar lang tid å kjøre fra Håvik til Eikelandsosen og fra Baldersheim til Strandvik.

Det er en vakker kommune, men det er synd med motsetningene og at det dreier seg utelukkende om skole. Særlig tatt i betraktning hva skole betyr for en bygd og det totale livet i bygda.

Man kan godt felle en tåre over denne striden i dag og håpe at den etter hvert kan endre seg til en form for konsensus på et senere tidspunkt. Det er lov å håpe.

Ulf Lie