Dette var ikke greit fra sognepresten i Os
Homofiles rettigheter ikirken er ikke noe jeg ønsker å harselere med, men noe jeg tar på ramme alvor og hargjort lenge.
Det var med forskrekkelse jeg leste sognepresten i Os sin reaksjon på leserinnlegget mitt i Os og Fusaposten angående vielse av likekjønnede par i kirken. Hun mener at jeg der hadde kommet med grove karakteristikker og harselering. Derfor gikk jeg grundig gjennom mitt eget leserinnlegg for å finne disse karakteristikkene og harseleringene. Jeg fant dem imidlertid ikke. Det eneste adjektivet jeg fant som karakteriserte noe, var at jeg kalte Os menighet konservativ. Men kommer dette innunder kategorien grov karakteristikk? Neppe. Dermed blir det Holmboe Askeland skriver, en beskyldning mot meg som ikke er grei, og etter min mening heller ikke en sogneprest verdig.
Når det gjelder beskyldningen om harselering, må jeg virkelig få si at det ikke har vært meningen å harselere. Jeg har vært engasjert i rettighetskampen til de homofile i kirken i flere tiår. Dette vet jeg fordi det i mai er 30 år siden jeg giftet meg, første gang, borgerlig og ikke i kirken, på grunn av at de homofile ikke fikk gifte seg der. I alle 30 år siden, har jeg likevel vært medlem og til tider både engasjert og frustrert i kirken. Frustrasjonen har vært spesielt tilstede her i Os, med flere ubehagelige opplevelser på grunn av mitt homofilisyn.
Artikkelen held fram under annonsen.
Det siste puffet til å skrive leserinnlegget i lokalavisen, fikk jeg imidlertid nå i høstferien, i Dublin. Vi traff mange hyggelige mennesker der, ikke minst en kunnskapsrik og flott irsk mann på en kafé. Min mann ville ta bilde av han, men han godtok bare å bli tatt bilde av fra siden, da dette var en del av hans strenge religiøse oppdragelse. Han var katolikk, men hadde ikke gått til skrifte på 18 år. Da hadde han nemlig fått høre av presten at det beste han kunne gjøre, var å gå og drukne seg, siden han var homofil. Heldigvis hadde han ikke fulgt rådet, og vi kunne få glede av hans selskap.
Jeg ville gjerne fortelle disse to historiene for å vise at kampen for homofiles rettigheter i kirken ikke er noe jeg ønsker å harselere med, men noe jeg tar på ramme alvor og har gjort lenge. Det forundrer meg at den som skal være prest også for meg, ikke ser ut til å ha anstrengt seg mer for å forstå mitt budskap!
