Fremskrittspartiets bekymring for velferdsstaten

Fremskrittspartiet er nå seg selv lik. Når kommunestyret i Fusa diskuterer om kommunen skal ta imot ti flyktninger til i 2016, så ender det med at bare Frp er imot, skriv Anton Hellesøy.

LESARBREV: Denne gangen med noe uvanlige fremmedfiendtlige argumenter: Roger Hoel har sett en dokumentar fra en flyktningeleir for nordafrikanere i Frankrike hvor kvinnene måtte ha vakt når de gikk på do for ikke å bli voldtatt, og konkluderer: "Eg er uroa. Kva slags folk er det som vil inn i Europa?".

Det er heldigvis sjelden vi hører så primitive argumenter mot mennesker på flukt, og all ære til Hans S. Vindenes som reagerte ganske kontant: "Dette var drøy kost. Eit menneske på flukt er eit menneske på flukt, og dei er hjarteleg velkomne til Fusa. Vi skal ikkje døma nokon før dei er her".

Artikkelen held fram under annonsen.

Men Roger Hoel hadde også andre argumenter mot flere flyktninger til Fusa: "Velferdssamfunnet vil bli hardt råka. Vi må vere budd på å gje frå oss ein del goder på sikt".

Hoel mener altså at å innvilge opphold for ti flere syriske flyktninger i Fusa vil kunne gå hardt ut over velferdssamfunnet vårt, og at vi må være forberedt på å gi fra oss "ein del goder på sikt"?

Jeg vil minne Hoel om at 10 personer utgjør 2,5 promille av Fusas befolkning, og det er vanskelig skjønne at dette kan føre til en ødeleggende belastning for velferdssamfunnet, så skjørt er det vel ikke? Og hvilke goder er det han mener vi må gi avkall på fordi det kommer ti nye flyktninger til Fusa?

Så kanskje det ikke er flyktningene som utgjør den største trusselen mot velferdssamfunnet vårt, men snarere Frp selv? Med sitt slagord "For sterk nedsettelse av skatter og avgifter" og med en finansminister som gjør det hun kan for å følge dette opp, så er det all grunn til å lure på om ikke Fremskrittspartiet er en større trussel mot velferdssamfunnet enn noen titalls flyktninger.

Det er heldigvis sjelden vi hører så primitive argumenter mot mennesker på flukt, og all ære til Hans S. Vindenes som reagerte ganske kontant.

Anton Hellesøy

Vinnes